13. mai 1860

Mel.: For Norge, kjempes fødeland

 

 

Vi er en flokk, parat til dyst,

når fedrelandet kaller.

Vi går i kamp med mot og lyst,

gjør intet, om vi faller.

En almen verneplikt oss bød,

for frihets sak at trosse død,

vi følge gjerne lovens bud,

berede oss i tide.

 

I Aftenbladet skal det stå,

at alt er ei så roligt,

derfor vi tage våben på,

og samles støt og troligt.

Da vokser armeens styrke snart,

og pilen fly'r med større fart,

og når vi trekke lodd en gang,

vi er ei mer rekrutter.

 

I fire år vårt korps har stått,

rett ofte har det truet.

For snar oppløsning, forfall brått,

der mer enn en har gruet.

Men enighet gjør sterk og stor,

ja, dette er vårt løftesord;

og fødselsdagen feires skal

i lange, lange tider.

 

I lovens hegn er verket bygt

mot vold og lune skjermet;

derfor det ble fornærmet.

Hver menig lydig være må

mot øvrighet; kun da kan stå

vårt samfund ry for krigerdyd

og for dets gode orden.

 

Vi love her i denne stund,

at lyde våre plikter,

og si med enstemmig munn:

stor skam for den, der svikter.

Da vil vårt samfunn stå i blomst

og ingen laste det omsomst.

Det økes vil og blive til

en stor og mektig skare.

 

Så venner! roper et hurra

for korpsets hell og heder,

og la det runge dyktigt bra

og høres fjerne steder,

det er vel verdt at ønske hell,

som lenge har bestått så vel,

fornøyet oss og andre med,

så mange som blot ville.

 

 

            J. N. Mohn

1127042311106956356135983026767343449201507o.jpg