13. mai 1894

I dag vi minnes vil den dag

da Dræggens korps ble stiftet.

Da første gang vårt kjære flagg

for sagte luftning viftet!

Vi roper: "Leve alle dem

som første gang vårt korps bar frem"

Fra fjell til fjell det runge skal:

I dag vi feirer høytid.

 

Når vi i dag tilbake ser

på svunne dagers møye,

vi merker at vår lille hær

så meget måtte døye.

Dog gjennom nød til lyse vår

det fremad gikk fra år til år,

herav det altid sees kan

at "Enighet gir styrke"

 

La vaie høyt og stolt i dag,

vår kjære  dræggefane;

den alltid skal for gavnlig sak

til trofasthet oss mane.

Vel er vårt antall ikke stort,

men det har aldri noe gjort -

når blot vi enig er og tro,

at værne flaggets ære.

 

Vårt gamle Norge fostret har,

så mange kjekke hære,

hvis største lyst  det alltid var,

at værne om dets ære.

Som dem, vi engang vil gå frem

at værne om vårt fedrehjem;

med samlet "hurra" for det land

som ga oss alle livet.

 

 

Og fremad, fremad vil vi gå

og aldri motet glipper -

til engang vi kan freidig stå

som vern for Norges klipper.

Vi går i kamp for fedres jord

vi går i kamp i fedres spor

og aldri  skal det ord bli' sagt

at Dræggens korps har sviktet.

Anton Lorentzen, faneofficer 1894 (Mel.: For Norge, kjempes fødeland)