Utsikter fra Ulriken

Jeg tok min nystemte sitar i hende

sorgen forgikk meg på Ulrikens topp;

tenkte på bauner om de skulle brenne

og byde mannskap mot fienden opp;

:,:følede freden, ble glad i min ånd

og grep til min sitar med lekende hånd:,:

 

Verdige, gamle gråskallede bjerge,

i som omringer min fedreneby,

i som så mangen en torden avverge

Og sønderbryte elektriske sky.

:,: Yndig er dalen i hegner meg inn,

og forår og dalen oppliver mitt sind:,:

 

Bedre frem Bergen, det handelens sæte

strekkende armer om seilbare våg.

Derhen høyfarmede jekter med glede

rustes hver sommer til dobbelte tog;

:,: derfra går skibe så vide om land,

der kjøper, der selger, der handler hver mann:,;

 

Jeg drakk den skål som meg Ulriken skjenkte;

drikke den samme, i som have vin!

Hver som oppriktig mot fødeby tenkte,

lot denne munterhets skål være sin!

:,:Hell for vårt Bergen, vårt fødeland hell!

Gid allting må blomstre fra fjære til fjell!:,:

 

 

            Johan Nordahl Brun - 1790

1127042311106956356135983026767343449201507o.jpg