Korpsets historie

En av de ting som er eiendommelig for Bergen, er guttekorpsene. Selv om disse korps ikke er mer enn vel 130 år gamle, så må dog de omstendigheter, som betinget deres oppståen, søkes i forhold som har bestått i flere hundre år. Guttekorpsene er mer enn en tilfeldighet. Når alt kommer til alt må de sees i sammenheng med Bergens historie og den eiendommelige kvartalsånd som hersket og tildels hersker i Bergen.

Dræggens Buekorps er det eldste av de bergenske guttekorps. Det ble stiftet 24. mars 1856 av August Gran, Claus Hanssen og Kristian Mohn. Samme år fikk korpset sine første lover, likeledes ble det, uvisst av hvilken grunn, bestemt at 13. mai skulle være korpsets stiftelsesdag.

Den 18. juli 1856 ble korpsets første fane innviet. Den er malet av senere professor H. Mohn. På denne fane sees en bue og et sverd korslagt, og mellom dem et kogger og tre piler. Dette ble senere antatt som korpsets merke.

De første år ble eksersisen vekslet med lek, likeledes hadde deltakerne til å begynne med ikke noen slags uniform. Offiserene fikk dog snart bånd om huene, mens jegrene derimot først i 1859 fikk rødt bånd om huen.

 

  • I året 1857 gikk «Den frivillige arm» inn i Dræggens Buekorps, og dens orden «Våbenordenen» opptokes og ble den fornemste av korpsets ordener.
  • I 1860 ble det anskaffet en ny fane hvorpå man ser et billede fra Dræggen samt korpsets valgspråk: «Enighet gjør sterk». Dette er den senere kalte «Tjærefanen». To år senere, i 1862, gikk «Festningens Buekorps» inn i Dræggens, og dets fane, «Strilen», ble overdratt korpset. Den 13. mai 1871 fikk korpset sin 4. og siste hvite fane. På denne sees bl.a. en norsk kjempe fra Einar Tamberskjelvers tid: «Tamberskjelverfanen».
  • I 1880 ble utmerkelsestegnet «Hederlig omtale» innført. To år senere, i 1882, hadde korpset sin første landtur til Åstvedtskogen. Samme år ble båndene på buksene innført.
  • I årene 1875–1886 nevnes korpset avvekslende for bataljon og kompani. I denne tid benyttet man tregeværer istedenfor buer. Men i 1887 innførtes atter buene, og det gamle navn Dræggens Buekorps ble igjen opptatt. I sistnevnte år innførtes Bueskyttermedaljen.
  • Den 13. mai 1886 fikk korpset sin første røde fane.
  • I 1890 vant Dræggens Buekorps i konkurranse med Nygaards og Nordnæs Bataljoner en sabel oppsatt av «Studentene». Konkurransen besto i å levere den beste eksersis.
  • I 1892 begynte den årlige «fellesutmarsj».
  • I 1904 ble uniformen forandret til sitt nåværende utseende. Året etterpå tok Dræggens Buekorps initiativet til opprettelsen av «Bergen Gutteskytterlag».
  • Den 13. mai 1906, korpsets 50. stiftelsesdag fikk korpset en ny rød fane. I anledning jubileet ble det opprettet et fond, hvis renter skulle benyttes til premier for idrett og skyting. Nå brukes rentene dog kun til idrettspremier, de såkalte jubileums-premier. Til premier for skyting er det istedenfor innført medaljer.
  • I 1910 ble Griegbuen innstiftet til minne om den avdøde fanebærer Sverre Grieg.
  • I 1914 tok Dræggens Buekorps på foranledning av den tidligere Drægge-gutt, repslager Schjøtt, initiativet til en tur til Oslo (den gang Kristiania) i anledning landsutstillingen. På denne tur, som ble meget vellykket, deltok foruten Dræggens Buekorps også Nygaards og Nordnæs Bataljoner, samt Ålesunds Garde.
  • I 1920 reiste Dræggens Buekorps et minnesmerke på Sverre Griegs grav. Denne grav bekranses nå hver 17. mai av korpset.
  • I 1921 opprettet den Griegske familie et fond, hvis renter brukes til en pokal, «Griegpokalen», som tilfaller beste idrettsmann uansett alder og rang.
  • Ved oppvisningen på «fellesutmarsjen» 1922 var Dræggens Buekorps, ifølge militær bedømmelse, best.
  • Dræggehytten ble reist i 1927, og det var dræggeguttene selv som besørget transporten av materialene den tunge veien fra Munkebotten og opp på Jordalsfjellet.
  • I 1929 ble H.K.H kronprins Olav utnevnt til ordensridder av Dræggens Buekorps. Ordenen ble, ledsaget av en kunstnerisk utført adresse, samt et eksemplar av korpsets lover og sanger, overrakt ham den 21. mars ved hans formæling til H.K.H. kronprinsesse Märtha. De tre lørdagskorps foretok tre vellykkete turer i tredveårene. I 1930 reiste man via Oslo til Trondheim. Ved en oppvisning på Bislet var bl.a. H.K.H. kronprins Olav til stede. I 1936 gikk turen til Stavanger, og i 1938 var Dræggens, Nygaards og Nordnæs atter i Oslo. I forbindelse med en oppvisning på Frogner Stadion ble H.M. kong Haakon den VII overrakt de tre korps' ordener.
  • I 1935 overtok korpset igjen utgivelsen av «Billeder Fra Dræggen», som ble igangsatt i 1856 og senere gjenopprettet av Dræggeguttenes Forening. Bladet utkammer nå med 4 nummer årlig.
  • Landtursdagen 1939 ble Dræggens Buekorps eier av sitt gamle landtursted i Åstvedtskogen. Eiendommen ble kjøpt for midler som var skaffet til veie ved en innsamling blant eldre dræggegutter.
  • I krigstiden 1940–45 måtte korpset innstille sine aktive øvelser. Imidlertid ble det arbeidet med korpsets saker i det stille, slik at alt ble holdt i godt gjenge. Den 13. mai 1945 kunne korpset atter tre fram i et fritt og selvstendig Norge.
  • Også i etterkrigstiden har utenbysturer vært populære blant buekorpsene. I tidsrommet 1950–64 foretok Dræggens Buekorps 5 turarrangementer. Reisemålet var i 1950 Kristiansand, 1954 Stavanger, 1959 Gjøvik, 1962 Fredrikstad og endelig besøkte de tre lørdagskorps Trondheim i 1964.
  • 13. mai 1956 rundet Dræggens Buekorps sine første 100 år. Jubileet ble festligholdt i stor stil. Blant annet holdt man en arkivutstilling i Schøtstuene, og denne ble omfattet med stor interesse. Korpset fikk denne dag overrakt en ny rød fane. Videre ble det avduket et minnesmerke over de dræggegutter som ga sitt liv for Norge under den 2. verdenskrig. Til jubileet forelå også Dræggens Buekorps' 100–års historie. Et verk på nærmere 1000 sider ved Per O. Haugen. Samtidig ble Den Gyldne Pil innført. Den skulle gies til en person som har gjort mye for korpset gjennom årenes løp.
  • I 1960 ble Per O. Haugen slått til ridder av Den Gyldne Pil for hans arbeid med historieboken til 100–års jubileet i 1956.
  • I 1962 ble Harald Fredrik Larsen valgt til Chef. Dette var første gang tredje generasjon i rett nedadstigende linje var chef i et buekorps. I 1966 feiret korpset sitt 110-års jubileum, enkelt men stilfullt. Året etter var korpset på tur til Larvik, og høsten samme året ble Drilltroppen stiftet. Dessverre kom ikke treringene i gang før 23. mars 1968. Samme år ble Hytteskjoldet opprettet.
  • I 1969 var det igjen duket for Fellestur med de tre lørdagskorpsene. Denne turen, som var svært vellykket, gikk til Danmark og Sverige. De fire hvite fanene ble dessuten restaurert.
  • I 1970 feiret Bergen By 900 års jubileum, og i anledning dette ble H.K.H. kronprins Harald tildelt korpsets høyeste utmerkelse, Våbenordenen. Samtidig ble Buekorpsenes Dag gjenopprettet.
  • I 1972 reiste hele korpset på tur til Skottland. En særdeles vellykket tur. Året 1973 skjedde det en radikal forandring med Dræggens. Korpset gikk over til nye buer. Buene, som var lik de drilltroppen brukte, hadde 32 cm kortere spiler. I 1977 feiret Dræggehytten 50 års jubileum. Samme år ble Buekorpsmuseet åpnet. Dræggens Buekorps var det første korpset som hadde separat utstilling i museet.
  • Sommeren 1979 dro korpset, sammen med Nygaards og Nordnæs Bataljoner, på fellestur til Gøteborg. Samme år solgte Dræggens Buekorps Dræggehaugen til BOB, men de skulle få lov til å benytte haugen inntil byggearbeidene startet.
  • 13. mai 1981 fylte Dræggens Buekorps 125 år. Gamlekarene overrakte den nåværende røde fane, og Bjørn Knutsen la frem Dræggens Buekorps' 125–års historie, 1956–1981.
  • I 1983 var det siste gangen Dræggens Buekorps benyttet Dræggehaugen i Åstvedtskogen til landtur. Nytt landturssted skulle være haugen mellom Munkebottsvatnet og Langevatnet.
  • Landturen 1984 var første gang Dræggens Buekorps brukte den nye Dræggehaugen. Det var ingen store forskjeller, men fotballbanen var en del bedre enn den i Åstvedtskogen.
  • 13. mai 1986 fylte korpset 130 år. Jubileet ble holdt i det små, med gratulanter fra de to andre lørdagskorpsene. Året etter kunne Dræggens Buekorps flytte inn i eget hus. Dræggehuset, som ble bygget av pengene de fikk da de solgte Dræggehaugen, ble bygget i Nye Sandviksvei, rett bak Kroken 5, kanskje bedre kjent som «Stifterhuset».
  • 13. mai 1990 kunne Dræggeguttenes Forening overrekke korpset kopier av de fire hvite fanene.
  • I 1991 feiret korpset sitt 135-års jubileum, og det er altså 135 år siden Dræggens Buekorps ble stiftet. Gjennom disse årene har korpset holdt sine øvelser på forskjellige steder, som i Dræggen, i Grans hage ved fløttmannstrappen og ved Tyskekirken, på Bradbenken, i Irgens’ reperbane, på Sverresborg og på «Rendebanen» på Mathismarken. Men fra året 1891 har korpset hatt tillatelse til å eksersere på Bergenhus festning.

Guttekorpsene, og da særlig de tre lørdagskorps, omfattes med rette av sympati av alle bergensere, og hos disse er de nå inngått som en uatskillelig del av Bergen.

 

Fra Lover og Sanger DB 1992

Denne artikkelen vil bli oppdatert for årene 1991 og frem til dags dato på et senere tidspunkt.

1127042311106956356135983026767343449201507o.jpg