Dræggehuset er vårt lokale som ligger i Nye Sandviksvei 4 (rett bak Mariakirken). Dræggehuset blir brukt for oppbevaring av effekter, møter og sosiale sammenkomster for alle aktive Dræggegutter. Her spilles det playstation, vi ser filmer og har det utrolig kjekt!
Litt historie om Dræggehuset finner du under:
Dræggens Buekorps hadde i mange år ønske om et eget lokale for korpset i Dræggen. Høsten 1983 ble disse drømmene langt mer konkrete og gjennomførbare da korpset ble kontaktet av selskapet ”Vern til rehabilitering av bygningsmiljøer i Bergen”. Som hadde fått overdratt en rekke hus i Kroken av kommunen. Disse husene skulle rehabiliteres i henhold til en ny reguleringsplan vedtatt av bystyret våren 1983. I denne forbindelse lurte de på om Dræggens Buekorps kunne være interessert i å bygge hus på en gammel steinkjeller fra 1735. Kjelleren tilhørte opprinnelig hagehuset til Kroken 5, stifteren Klaus Hanssens barndomshjem. Dræggens Buekorps fikk tilbud om vederlagsfritt å overta denne steinkjelleren hvis der ble bygget et hus oppå den. Kjelleren skulle også rehabiliteres. Tomten var kommunal og Dræggens skulle overta festeretten.
Dræggens Buekorps råd og styret i Dræggehaugsfondet vedtok at der skulle arbeides videre med saken. Dræggehaugsfondets midler, både kapital og avkastning, ble avsatt til realisering av den mangeårige drømmen om et eget hus i Dræggen. Der ble imidlertid stilt som forutsetning at korpset ikke skulle bekoste opprustningen av selve kjelleren. Der mente man at de antikvariske myndigheter måte bidra, spesielt siden det var reist fredningssak om kjelleren.
Prosjektet om eget hus i Dræggen begynte dermed å ta form. Sivilarkitet og Dræggegutt Einar Urheim utarbeidet de første skissene av Dræggehuset. I tillegg ble Dræggechefen 1972 Ståle Eeg Nielsen hentet i som juridisk rådgiver.
I de påfølgende to årene skjedde det lite i forbindelse med huset. Der var tidvis heftig debatt og stor splid blant de eldre Dræggeguttene om korpset skulle bygge eget lokale.
I 1984 godkjente riksantikvaren at de ville dekke rehabilitering av steinkjelleren som huset skulle stå på, men der var ikke satt av midler til dette i budsjettet for 1984. Så disse arbeidene kunne tidligst påbegynnes i året etter. Det gledelige var at vi høsten 1984 fikk byggetillatelse for selve huset.
På slutten av året i 1985 bevilget Riksantikvaren kr 38000,- til oppussing av kjelleren. Dette var langt fra nok, men en god begynnelse. Arbeidene med kjelleren var kostnadsberegnet til 135000,-.
I løpet av 1985 ble der fra de aktives side gjort en betydelig dugnadsinnsats i forhold til å fjerne jord og annet avfall både fra selve kjelleren og området rundt.. Denne høsten forelå også nye og forbedrede tegninger av huset. Huset hadde på disse tegningene en grunnflate på 55 m2 over to plan, med et lite koffertloft.
Kjell Kornerud som i 1985 gikk av som formann i Dræggeguttenes Forening og Drægge-haugsfondet ble forespurt av rådet om han ville fortsette å lede prosjektet videre. Dette takket han heldigvis ja til.
I 1986 begynte endelig planen om huset å konkretisere seg. I september ble de resterende pengene til oppjusteringen av kjelleren bevilget fra riksantikvarene. Etter der var utøvd stort press fra flere hold. Kommunen godkjente tegningene, endelig byggetillatelse ble gitt. Sivilarkitekt Per Bjørkhaug ble leid inn som byggteknisk konsulent. 6 november 1986 ble det formelle vedtaket om bygging av huset fattet i Dræggehaugsfondet. Huset skulle bygges.
[Saken fortsetter etter bildene]
Tidlig på høsten 1987 var det endelig tid for at korpset kunne flytte inn i sitt eget lokale. Etter hele fire år med planer, diskusjoner, interne uenigheter og hard jobbing var nå Dræggehuset ferdigstilt. Siden selve byggingen av huset startet tidlig på våren, hadde det meste gått noenlunde greit. En del rot med håndverkere i startfasen var det, men ingen store problemer. Ferdigattesten for huset, som fikk adresse Nye Sandviksvei 4, ble utstedt 30. september 1987.
Det var et flott, hvitmalt toetasjes trehus korpset kunne flytte inn i. Fargesettingen både innvendig og utvendig måtte faktisk godkjennes av Riksantikvaren. Som tidligere nevnt var hver etasje på 55 m2, hvor 1.etasje i hovedsak bestod av oppholdsrom med kjøkkenbenk. Ellers hadde 1.etasje også et toalett og bøttekott.
I andre etasje var rådsrommet og et lite lager/arkivrom. Huset hadde også en pipe, og vedovn i 1 og 2 etasje. I tillegg var der et lite kryploft helt øverst.
Restaureringen av kjelleren var kommet langt, men enda ikke helt ferdig.
Den totale kostnaden for huset ble til slutt 615000,-, og da er ikke de langt over 100000,- det kostet å restaurere kjelleren regnet med. Av den store summen var rundt 517000,- egne midler fra Dræggehaugsfondet, men resten kom fra Kavlis Fond, Oluf Bjørnseths Fond og Sparebanken Vest. En så stor egen innsats når det gjaldt det økonomiske var helt unikt for et buekorps.
Den offisielle åpningen av huset ble avholdt 26.oktober 1987. En rekke av byens prominente personer var invitert til den høytidlige åpningen, blant disse var Kommandanten på Bergenhus generalmajor Lerheim, Politimester og Nygaardsgutt Oskar Hordnes og Admiral og Dræggegutt Arne Utne. Alle som hadde vært involvert i byggingen, Rådet og styret i Dræggeguttenes Forening var selvsagte gjester. Etter at Dræggechefen Lasse Urheim hadde ønsket velkommen og takket de som skulle takkes, ble der holdt en rekke taler. Primusmotor og prosjektleder Kjell Kornerud holdt en lengre tale der han beskrev hele prosessen frem til ferdigstillelse. Der var lagt ned et betydelig arbeid i perioden 1984-1987.
Vi dræggegutter er disse ildsjelene en stor takk skyldig for at vi i dag har et slikt fantastisk lokale midt i hjerte av vårt kjerneområde. Uten å trakke noen på tærne må vi trekke frem Kjell Kornerud som gjorde en enestående innsats for å gjennomføre dette prosjektet. Han innsats var avgjørende for byggingen av huset.
Allerede første sesongen huset var i drift så vi hvilken enorm betydning huset kom til å få for Dræggens Buekorps og dets drift. Det å ha et samlingssted både i og utenom sesongen. Et møtested for foreldre, gamlekarer og andre interesserte på eksersisdagene har bidratt til å skape et fantastisk miljø rundt korpset.
Siden åpningen i 1987 har huset blitt det samlingspunktet og møtested vi så lenge hadde drømt om, men utfordringene med å drive og vedlikeholde et stort hus er mange. Daglig vedlikehold, renhold og annet praktisk arbeid er krevende. Heldigvis har vi hatt engasjerte gamlekarer som har fulgt dette opp. Først hadde Kjell Kornerud denne oppgaven, siden ble denne overtatt av Keilon Hiis Bergh snr.
Våren 2011 hadde 24 års bruk av huset og kun små oppgraderinger har satt sine spor. Behovet for en stor renovering har de senere år blitt mer og mer synlig.
Vi i styret i Dræggeguttens Forening har hatt dette på agendaen i lengre tid. Høsten 2010 satte vi i samarbeid med Dræggens Buekorps ned en komite som skulle planlegge å gjennomføre oppussingen. Dræggehaugsfondet stilte de nødvendige midler til rådighet. Planleggingen kunne starte.
Etter hvert som planarbeidene skred fram ble nye behov og mangler avdekket. Noe som gjorde arbeidet adskillig mer omfattende enn vi i utgangspunktet hadde tenkt. Som alle ”store” byggeprosjekter med respekt for seg selv har vi gått vi på en smell i forhold til budsjett.
Gode kontakter i byggebransjen og velvillige arbeidsgivere har midlertid gjort at vi har fått svært mye for pengene.
Statusen for oppussingen er at vi pr i dag er ferdig med all innvendig oppussing.
I kjelleren har vi montert avfukter, ryddet og malt. Dette gjør at kjelleren har blitt en velegnet og god lagringsplass for uniformer, buer og andre effekter.
I første etasje er alle vegger, gulv og tak blitt pusset opp. Varmekabler og fliser på gulvet, nytt kjøkken, nye dører, nytt toalett og fastmontert prosjektør i taket.
I andre etasje har vi lagt nytt gulv, malt vegger og tak, montert ny belysning og satt inn nye dører.
Alt i alt fremstår Dræggehuset nå som et lyst, trivelig og moderne bygg med særdeles gode muligheter til å drive de aktivitetene som et buekorps i 2019 driver med.
Når det gjelder videre fremdrift skal vi i løpet av tidlig høst foreta en utvendig oppgradering med skifte av kledning, maling og utskiftning av noen takstein.
Vi Dræggegutter er særdeles heldige som har mange og svært engasjerte medlemmer. Uten disse hadde vi aldri klart å gjennomføre et så omfattende prosjekt til så små kostnader. Vi vil benytte anledningen til å takke følgende for en strålende innsats; Kenneth Faye Syversen, Svein Svendsen, Ole Stang Tertnes, Kjetil Landsvik, Jarle Hannisdal, Tor Henning Knutsen og Fredrik Hiis Bergh.