Dræggemarsjen, 13. mai 1878

Når i den lyse vår

de gamle fjell i solskinn står,

og allting springer ut

i nytt og herlig skrud,

da klinger våbengny

i Olaf Kyrres kjekke by

og mangen kinn blir varm

ved trommens skarpe larm.

 

Langs fjordens vakre blå

og over skrenter, ville grå,

der kommer fyr på fyr

det myldrer og det kryr.

Til sist du ser en hær

med sabel, bue og gevær,

og over al dens sverm

slår fanen ut sin skjerm.

 

Den har ei stiftet ondt,

men øver bare nyttig dont,

thi mangen døsig kropp

her strammes prektig opp.

Her lærte Per og Pål

at treffe blinken på sit mål,

og rope godt Hurra,

det kan man kalle bra.

 

Og derfor et Hurra

for korpsets første vårdag da,

som knoppen ut det brød

av Dræggens lune skjød.

Gid det må triver godt,

så alle både stort og smått

kan gå i samme takt

mot målet uforsagt.

Konrad Dahl (Komp.: Adolf Hansen, egen melodi 1894)