Sang for Dræggen Corps 1878
I gamle kjempetider
var nordmana navn en skrekk.
Hvor vikingskip frem glider
med barske menn på dekk.
Der flykter redde fiender
seg kjøpes fri med gull.
Det er de stolte minner
fra fedre under muld
Den ønske vi at følge
vi spenner sverd om lend.
Vi speider over bølge
mot fjærne lande hen.
Vi oss i våben øve
vi har alt nok av mot.
Den gamle Norrigs løve,
enn tørster etter blod
Og vikingblodet bruser
i bølger i vårt bryst.
I kamp hvor sverdet suser,
vi gå med mot og lyst.
Vår fiende skal merke
her ennå finnes mot
at kjemper, gjeve, sterke
Har gamle Norge enn
Så drage våre skare
Der ut ved trommens klang
Og støv i virvler farer
Og viser grand vår gang
Vi er i hu så brister
Vi lukter fiendblod
Gud hjelpe den som drister
Seg at stå oss imot
Om fienden ei vi finner
Mot hvem vi drog av sted
Det er oss ei til hinder
Vi vende sverdeodden
Imot hinannen bryst
Da vanker pannebodden
Der lidt i blodig dyst
Med seir hjem vi vender
Når kampen slutte er
Og gledens bluss opptenner
Den seiersglade hær
Med grønne seiersminner
Vi smykker hjelm og sverd
så vende vi tilbake
Fra denne heders ferd
Mel.: Se fredens engel svever