Tambur, la trommen gå. 1935
Når vårens skjønne blommsterfylte ranker
seg vugger sakte i en sommervind,
til Dræggens Buekorps går våre tanker,
en selsom lengsel tennes i vårt sinn,
og i vår tanke stiller vi på Planen
og defilerer atter foran fanen.
Vi hilser jer, i unge dræggegutter,
som stiller opp i dag, som alltog før
Vår dræggetradisjon oss sammen binner,
i hjertet dræggeånden aldri dør.
La trommen gå, og virvlene skal runge.
for nå, som fanevakt står dere unge.
Vi hilser jer, i grånede soldater,
som ennå danner skjoldborg om vårt flagg.
Den kurs i satt, den aldri vi forlater,
men freidig stevner fremad dag for dag.
Vi hilser jer, i gamle veteraner,
vi hilser jer, og senker våre faner.
La trommen gå, og virvlene de vekker
i hvert et hjerte, minner om vår by.
La trommen gå, og våre stolte rekker
skal fylles med den gamle glød på ny,-
og i hver stille stemningsfylte morgen,
vi hører atter hornsignal fra "borgen".
Fra dem som en gang var, vi hører stemmer
for de er med oss, manende oss frem,
og deres gjerning aldri vi vel glemmer,
"La trommen gå, slå trommene for dem"
og som en sagte susing ekko svarer:
"Til siste mann,, vi Dræggens korps forsvarer.
Thorleif og Harald Werner, New Orleans 4. nov. 1935 (Egen melodi)