Utsikter fra Ulriken
Jeg tok min nystemte sitar i hende
sorgen forgikk meg på Ulrikens topp;
tenkte på bauner om de skulle brenne
og byde mannskap mot fienden opp;
:,:følede freden, ble glad i min ånd
og grep til min sitar med lekende hånd:,:
Verdige, gamle gråskallede bjerge,
i som omringer min fedreneby,
i som så mangen en torden avverge
Og sønderbryte elektriske sky.
:,: Yndig er dalen i hegner meg inn,
og forår og dalen oppliver mitt sind:,:
Bedre frem Bergen, det handelens sæte
strekkende armer om seilbare våg.
Derhen høyfarmede jekter med glede
rustes hver sommer til dobbelte tog;
:,: derfra går skibe så vide om land,
der kjøper, der selger, der handler hver mann:,;
Jeg drakk den skål som meg Ulriken skjenkte;
drikke den samme, i som have vin!
Hver som oppriktig mot fødeby tenkte,
lot denne munterhets skål være sin!
:,:Hell for vårt Bergen, vårt fødeland hell!
Gid allting må blomstre fra fjære til fjell!:,:
Johan Nordahl Brun - 1790